søndag 29. november 2009

Propagandaplakater

Her har jeg lagt ut en bildekollage av ulike propagandaplakater fra Kina, Russland, Tyskland, under kommunismen, under nazismen osv. Det er mange fargerike og utrykksfulle plakater som formidler et budskap.

Propaganda betegnes som det moderne og moderne sråkforståelse. Det fremstiller informasjon fra en side, der dt forventes at andre skal bli med på samme side av saken. Propagandaen kan ha politisk og religiøs reklame. Noen plakater er morsomme og latterliggjørende, mens andre er saklige og seriøse.

Det blir brukt sterke farger i slike plakater. Enkle stiliseringer er som oftest brukt, men også mer detaljerte. Personlig mener jeg i alle fall at stiliserte, enkle fargerike plakater fanger oppmerksomheten på best mulig måte.
En maktperson blir ofte fremstilt (for eksempel på bildene i kollagen med Hitler, Mao og Obama) Maktpersonen blir fremstilt som en vellykket, god, trygg og folkelig person, ofte opplyst, som kan minne om noe guddommelig. Et virkemiddel er å gjøre maktpersonen stor, og menneskene rundt små for å fremheve maktposisjonen.
Det blir brukt lite, men direkte tekst, ofte slagord som folk gjenkjenner.

onsdag 18. november 2009

"Telemarksjenter"


Vi fikk i oppgave å sammenligne to like, men ulike bilder. Har funnet to svært ulike versjoner av et kjent verk av Erik Werendskiold, nemlig "Telemarksjenter" eller "Fra Telemark i 1884". Har lagt ut både originalen og Rolf Grovens versjon av bildet.

Originalen til Erik Werendskiold

Rolf Grovens versjon

Det nederste bildet er en politisk kommentar til forurensing og utbyggelse i den norske naturen. Grovens versjon har et radikalt og sterkt budskap. Han har byttet ut et vakkert landskap med fabrikker, veier og eksos - dagens samfunn. Et tankevekkende verk som viser hvordan verden har blitt. Grovens versjon kan du se at er fra 2000-tallet. Orgiginalen derimot, beskriver vakre Hardanger, et fredelig sted med rolig og harmonisk stemning. Det har et trygt og følsomt uttrykk med to små jenter i motivet. Du kan se på teknikken og på selve verket at det er fra 1800-tallet.

Jeg synes virkelig at bildet til Rolf Groven kan fungere i forhold til å skape en debatt. For det første er Werenskiolds verk "ødelagt". Det kan være provoserende å se at noen har laget en samtidsversjon av et så vakkert og berømt kunstverk. På en annen side kan det skape gode miljødebatter om hvordan samfunnet har blitt og hva vi kan gjøre med det.

søndag 15. november 2009

En bildeanalyse av Delacroixs' "Massakren på Chios"

"Massakren på Chios" er et svært berømt maleri malt av Eugéne Delacroix. Han er en av historiens mest kjente kunstnere, og var sett på som den største kunstneren i sin periode - Romantikken. Han har blant annet malt det berømte "Friheten fører folket" fra den franske revolusjonen. Ferdinand Victor Eugéne Delacroix, som var hans hele navn ble født i 1798 i Saint-Mauroce-en-Chalencon i Frankrike. Han døde i 1863.

"Massakren på Chios" er maleriet jeg nå skal ta for meg. Det er et vakkert maleri som handler om den greske frigjøringskrigen. Under denne krigen ble et opprør på øya, Chios, slått ned. Massakren på Chios ble et symbol for tyrkernes overgrep mot denne greske befolkningen. Maleriet viser ulykkelige ofre fra kirgen. Han fremstiller ikke helter og seier, slik det ble brukt å skildre krig tidligere i kunsten, mens dette var annerledes - et maleri som fremstiller smerte, tap og lidelse.

Bildet er malt i 1824. Det er svært stort, 419x354 cm, og ble vist på Salongen hvor det vakte stor oppmerksomhet. Som de andre bildene av Delacroix, er det en protest mot den klassisistiske akademi-kunsten hvor tegning, komposisjon og konturer er så tydelig og klart at bildene blir kjedelige. Dette maleriet er tvert i mot kjedelig.

Komposisjonen er på en måte litt uklar og uoversiktelig. Det er som sagt heller ikke streke konturer og klart avgrensede farger. Det er valører av fargene som glir i hverandre. Han lar de varme og de kalde fargene framheve hverandre og det er en flott balanse i bildet. Menneskene er plassert i forgrunnen.

Personlig liker jeg dette bildet veldig godt. Jeg liker det fordi det er uttrykksfult og temperamentsfullt. Delacroix har fått til mange vakre ansikter som uttrykker smerte. I tillegg liker jeg helheten i det - det er harmonisk å se på. Jeg liker den interresante himmelen og fargekontraster som fremhever hverandre. Inspirerende! Jeg er generelt glad i verkene til Delacroix. Han har noe særegent med sine malerier, han tar for seg vanskelige temaer og utfører dem på en perfekt måte.

mandag 9. november 2009

«Coup de Grâce» av Kjersti Andvig



Kjersti Andvig, på det nydelige bildet, er en norsk kunstner. Hun er født i 1978 og har laget mange spennende kunstverk som er blitt kjent både nasjonalt og internasjonalt. Hun har blandt annet samarbeidet med Lars Laumann. Hennes kanskskje mest berømte verk er en dødscelle hun har strikket i 1x1 format.

Nå skal jeg ta for meg et berømt verk - giljotinen! Nedenfor kan du se bilde av den. Du skal også få vite hvorfor Andvig har strikket dette og hva det betyr.


Hun strikket denne fordi hun deltok på strikkeutstillingen på Kunstindustrimuseet i Oslo, høsten 07. Den står foran en banner hvor det står "Coupez Leur la Téte", som på norsk betyr "Kapp av dem hodet". Den er blodig rød og bak den er det kurver med strikketøy. Dette skal symbolisere kvinnene som satt å strikket før de skulle bli henrettet, noe som var en folkeforlystelse i den franske revolusjonen.
Grunnen til at hun har brukt strikketekninkk, er fordi vi forbinder det med noe varmt og koselig. Hun får noe koselig til å vise oss noe uhyggelig i verket - dette er et svært godt virkemiddel.
Giljotinen er en historisk del av et prosjekt om dødstraff. Hun har jobbet med strikking senere i tiden også.

Denne giljotinen er litt annerledes, den kan rett og slett ikke brukes fordi hele objektet er dekket av

strikket materiale. Den skarpe kniven er innhyllet i grå ull, og dermed er den ikke farlig. Denne maskinen kan ikke ta noen liv, men den fungerer helt brukbar for

å markere et synspunkt. Andvig arbeider med et

prosjekt som har resultert i flere strikkede verk, hvor hun tilkjennegir sin

motstand og engasjement mot dødsstraff.


Dette verket kan betegnes som politisk kunst. Politisk kunst begynner å bli populært i samfunnet i dag.
Dersom vi behandler politikk og kunst som to atskilte områder, får man jo en veldig tradisjonell opplevelse av hva politisk kunst er, altså at det for eksempel hele tiden skal være spor av sakpolitikk i et kunstprosjekt. Det kan også være slik at erkjennelsespolitiske ligger i en kunstnerisk prosess. Det muliggjør handling og det muliggjør aksjon. Og det har jo vært en veldig viktig del av frigjøringspedagogikk, for eksempel. Hvordan undertrykte folk først må få en opplevelse av at de kan agere, at de kan tenke selv, og at de kan forandre sin situasjon, før de faktisk kan reise seg. Derfor handler dette her mer om erkjennelse enn om sakpolitiske prosesser.
Kunst er i ferd med å bli/bør bli som en arena der man kan holde på med frigjøring. Og frigjøring er for meg, alltid politisk, eller har et politisk potensiale.
Vi kan altså si at Andvigs verk er politisk kunst fordi det erkjenneslsespolitiske ligger i en kunstnerisk prossess, der frigjøring er viktig.

Personlig liker jeg idéen til Kjersti Andvig. Det er et kreativt, dramatisk og levende uttrykk som gir meg en følelse av død og blod, noe som sikkert er meningen med det. Jeg liker meningen med verket. Jeg liker også engasjementet mot dødstraff og at hun har sin egen stil. Det noe vakkert ved det dystre.
Er imponert over en så fantastisk idé!

-Maria-

søndag 8. november 2009

Bildeanalyse av "Marats død"


Vi arbeider nå med temaet "Kunst under krig, revolusjon og undertrykkelse". Vi skal i dette kapittelet lære om sammenhengen mello kunst, politikk og idéhistorie i ulike perioder. Dette maleriet ble i 1793 malt av Jacques Louis David. Det er et vakkert oljemaleri fra den franske revolusjonen.

Vi ser Marat liggende myrdet i badekaret sitt.
Bildet forestiller Jean-Paul Marat myrdet i badekaret 13. juli 1793. Han er både en martyr og en heltefigur, som møter døden med verdighet.

Bildet er som sagt malt med oljemaling. Det er dramatisk og er satt opp av enkle rekvisitter. Du ser en naken overkropp, som er atletisk og muskuløs, og at han er såret, som henviser til Kristi-legeme.
Han har et svakt smil om munnen og dør i utførelsen av det han liker best. Marat er i forgrunnen. Han har et halvt lukkede øyne.
Egentlig er det ingen oppbygning med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn på tradisjonelt vis, det er kun en forgrunn - Marat! "Den fjerde vei" er fjernet, som kan ses på som at grensen mellom kunsten og oss/virkeligheten er nedbrutt.
David belærer oss til å huske Marat gjennom dette forførende bilde.
Bakgrunnen er et rart, grumsete tomrom, som er grovt malt med spennede lys. Dette gir kontrast til resten av bildet. Det er en visualisering av intetheten etter døden. Den er truende.

Historien bak bildet handler jo om Marat (1743-1793). Han var en revolusjonær skribent og agitator. Han var også en av de ytterste venstrefløys ledere med sterk støtte fra befolkningen i Paris. Han ble myrdet i sitt badekar av Charlotte Corday 13. juli 1793.

Jacques Louis David var selv sterkt involvert i revolusjonært arbeid. Charlotte kjente Marat og besøkte ham dagen før hans død, da Marat var syk og hjemmeværende. Marat lå ofte i sitt badekar, fordi han led av en hudsykdom. Denne sykdommen gjorde for øvrig at han ble lite pen og frastøtende. Den pene mannen på bildet er grov historieforfalskning/kunstnerisk frihet. Hjemmet hans var også veldig vakkert innredet, nok en kunstnerisk frihet med tanke på hvor enkelt det ser ut på bildet.

Dette bildet har hatt stor betydning for mange. Etter Marats død, var det mange som begynte med en slags Marat-dyrkelse i Frankrike. Barn ble oppdratt til å ære han, hans skrifter skulle være bibelen deres og det ble laget smykker og brosjer med portrett av han som folk gikk med. Han ble omtalt som en "Martyr for friheten"!

Han har brukt dramatiske kontaster og lys i noen områder.
Bildet er blitt utstilt på Davids atlier, Louvres gård og hengt over presidentstolen i Nasjonalkonvensjonen.
Maleriet vil jeg si er utført i klassistisk stil - et opplysningstidsprosjekt med politiske toner.

Personlig synes jeg bildet er vakkert og uttrykksfult. Det er fantastisk malt, dramatisk og gripende. Jacques Louis David var en utrolig dyktig kunstner som har malt mange malerier om sin tidsperiode. Maleriene hans gjenspeilse den franske revolusjon. Nedenfor ser du et annet bilde som David malte i 1801. Det er et svært berømt oljemaleri av Napoleon!


Her kan du lese mer om David og se bilder av flere av hans vakre malerier her!
(Kommer mer snart!)