Scandinavian Design - Utstilling i Stavanger

I sist uke var vi på en utstilling om Scandinavian Design på Sølvberget i Stavanger. Vi fikk en inføring av utviklingen fra begynnelsen på dette eventyret og frem til i dag. Vi fikk se mange kule oppfinnelser, samt mange praktiske løsninger som ofte var fine og se på i tillegg. Vi fikk også se miljøvennlige løsninger. Dette var svært inspirerende! Etter en omvisning skulle vi selv få prøve oss! Grete Prytz Kittelsen hadde også en utstilling om hennes berømte emaljeverk og i forbindelse med dette fikk vi lov til å designe vår egen kopp via Figgjo AS.

Design av kopp

Vi fikk først utlevert hver vår porselenskopp. Deretter lærte vi en teknikk for å lage mønster på koppen. Klippet ut biter i et spesielt papir som brukes på porselen. Vi la de ferdige bitene i vann i ca 30 sek. Deretter la vi dem på koppen og trykket det fast med litt papir. De ferdige koppene skal brennes og vi får dem med oss hjem på nyåret! Kjekt å se hvordan de utfører slike teknikker, slik som de gjør på Figgjo (selv om dette var en forenklet versjon da..)

Nedenfor kan du se noen forskjellige bilder fra utstillingen:

Propagandaplakater

Her har jeg lagt ut en bildekollage av ulike propagandaplakater fra Kina, Russland, Tyskland, under kommunismen, under nazismen osv. Det er mange fargerike og utrykksfulle plakater som formidler et budskap.

Propaganda betegnes som det moderne og moderne sråkforståelse. Det fremstiller informasjon fra en side, der dt forventes at andre skal bli med på samme side av saken. Propagandaen kan ha politisk og religiøs reklame. Noen plakater er morsomme og latterliggjørende, mens andre er saklige og seriøse.

Det blir brukt sterke farger i slike plakater. Enkle stiliseringer er som oftest brukt, men også mer detaljerte. Personlig mener jeg i alle fall at stiliserte, enkle fargerike plakater fanger oppmerksomheten på best mulig måte.

En maktperson blir ofte fremstilt (for eksempel på bildene i kollagen med Hitler, Mao og Obama) Maktpersonen blir fremstilt som en vellykket, god, trygg og folkelig person, ofte opplyst, som kan minne om noe guddommelig. Et virkemiddel er å gjøre maktpersonen stor, og menneskene rundt små for å fremheve maktposisjonen.

Det blir brukt lite, men direkte tekst, ofte slagord som folk gjenkjenner.

"Telemarksjenter"

Vi fikk i oppgave å sammenligne to like, men ulike bilder. Har funnet to svært ulike versjoner av et kjent verk av Erik Werendskiold, nemlig "Telemarksjenter" eller "Fra Telemark i 1884". Har lagt ut både originalen og Rolf Grovens versjon av bildet.

Originalen til Erik Werendskiold

Rolf Grovens versjon

Det nederste bildet er en politisk kommentar til forurensing og utbyggelse i den norske naturen. Grovens versjon har et radikalt og sterkt budskap. Han har byttet ut et vakkert landskap med fabrikker, veier og eksos - dagens samfunn. Et tankevekkende verk som viser hvordan verden har blitt. Grovens versjon kan du se at er fra 2000-tallet. Orgiginalen derimot, beskriver vakre Hardanger, et fredelig sted med rolig og harmonisk stemning. Det har et trygt og følsomt uttrykk med to små jenter i motivet. Du kan se på teknikken og på selve verket at det er fra 1800-tallet.

Jeg synes virkelig at bildet til Rolf Groven kan fungere i forhold til å skape en debatt. For det første er Werenskiolds verk "ødelagt". Det kan være provoserende å se at noen har laget en samtidsversjon av et så vakkert og berømt kunstverk. På en annen side kan det skape gode miljødebatter om hvordan samfunnet har blitt og hva vi kan gjøre med det.

En bildeanalyse av Delacroixs' "Massakren på Chios"

"Massakren på Chios" er et svært berømt maleri malt av Eugéne Delacroix. Han er en av historiens mest kjente kunstnere, og var sett på som den største kunstneren i sin periode - Romantikken. Han har blant annet malt det berømte "Friheten fører folket" fra den franske revolusjonen. Ferdinand Victor Eugéne Delacroix, som var hans hele navn ble født i 1798 i Saint-Mauroce-en-Chalencon i Frankrike. Han døde i 1863.

"Massakren på Chios" er maleriet jeg nå skal ta for meg. Det er et vakkert maleri som handler om den greske frigjøringskrigen. Under denne krigen ble et opprør på øya, Chios, slått ned. Massakren på Chios ble et symbol for tyrkernes overgrep mot denne greske befolkningen. Maleriet viser ulykkelige ofre fra kirgen. Han fremstiller ikke helter og seier, slik det ble brukt å skildre krig tidligere i kunsten, mens dette var annerledes - et maleri som fremstiller smerte, tap og lidelse.

Bildet er malt i 1824. Det er svært stort, 419x354 cm, og ble vist på Salongen hvor det vakte stor oppmerksomhet. Som de andre bildene av Delacroix, er det en protest mot den klassisistiske akademi-kunsten hvor tegning, komposisjon og konturer er så tydelig og klart at bildene blir kjedelige. Dette maleriet er tvert i mot kjedelig.

Komposisjonen er på en måte litt uklar og uoversiktelig. Det er som sagt heller ikke streke konturer og klart avgrensede farger. Det er valører av fargene som glir i hverandre. Han lar de varme og de kalde fargene framheve hverandre og det er en flott balanse i bildet. Menneskene er plassert i forgrunnen.

Personlig liker jeg dette bildet veldig godt. Jeg liker det fordi det er uttrykksfult og temperamentsfullt. Delacroix har fått til mange vakre ansikter som uttrykker smerte. I tillegg liker jeg helheten i det - det er harmonisk å se på. Jeg liker den interresante himmelen og fargekontraster som fremhever hverandre. Inspirerende! Jeg er generelt glad i verkene til Delacroix. Han har noe særegent med sine malerier, han tar for seg vanskelige temaer og utfører dem på en perfekt måte.

«Coup de Grâce» av Kjersti Andvig

Kjersti Andvig, på det nydelige bildet, er en norsk kunstner. Hun er født i 1978 og har laget mange spennende kunstverk som er blitt kjent både nasjonalt og internasjonalt. Hun har blandt annet samarbeidet med Lars Laumann. Hennes kanskskje mest berømte verk er en dødscelle hun har strikket i 1x1 format.

Nå skal jeg ta for meg et berømt verk - giljotinen! Nedenfor kan du se bilde av den. Du skal også få vite hvorfor Andvig har strikket dette og hva det betyr.

Hun strikket denne fordi hun deltok på strikkeutstillingen på Kunstindustrimuseet i Oslo, høsten 07. Den står foran en banner hvor det står "Coupez Leur la Téte", som på norsk betyr "Kapp av dem hodet". Den er blodig rød og bak den er det kurver med strikketøy. Dette skal symbolisere kvinnene som satt å strikket før de skulle bli henrettet, noe som var en folkeforlystelse i den franske revolusjonen.

Grunnen til at hun har brukt strikketekninkk, er fordi vi forbinder det med noe varmt og koselig. Hun får noe koselig til å vise oss noe uhyggelig i verket - dette er et svært godt virkemiddel.

Giljotinen er en historisk del av et prosjekt om dødstraff. Hun har jobbet med strikking senere i tiden også.

Denne giljotinen er litt annerledes, den kan rett og slett ikke brukes fordi hele objektet er dekket av

strikket materiale. Den skarpe kniven er innhyllet i grå ull, og dermed er den ikke farlig. Denne maskinen kan ikke ta noen liv, men den fungerer helt brukbar for

å markere et synspunkt. Andvig arbeider med et

prosjekt som har resultert i flere strikkede verk, hvor hun tilkjennegir sin

motstand og engasjement mot dødsstraff.

Dette verket kan betegnes som politisk kunst. Politisk kunst begynner å bli populært i samfunnet i dag.

Dersom vi behandler politikk og kunst som to atskilte områder, får man jo en veldig tradisjonell opplevelse av hva politisk kunst er, altså at det for eksempel hele tiden skal være spor av sakpolitikk i et kunstprosjekt. Det kan også være slik at erkjennelsespolitiske ligger i en kunstnerisk prosess. Det muliggjør handling og det muliggjør aksjon. Og det har jo vært en veldig viktig del av frigjøringspedagogikk, for eksempel. Hvordan undertrykte folk først må få en opplevelse av at de kan agere, at de kan tenke selv, og at de kan forandre sin situasjon, før de faktisk kan reise seg. Derfor handler dette her mer om erkjennelse enn om sakpolitiske prosesser.

Kunst er i ferd med å bli/bør bli som en arena der man kan holde på med frigjøring. Og frigjøring er for meg, alltid politisk, eller har et politisk potensiale.

Vi kan altså si at Andvigs verk er politisk kunst fordi det erkjenneslsespolitiske ligger i en kunstnerisk prossess, der frigjøring er viktig.

Personlig liker jeg idéen til Kjersti Andvig. Det er et kreativt, dramatisk og levende uttrykk som gir meg en følelse av død og blod, noe som sikkert er meningen med det. Jeg liker meningen med verket. Jeg liker også engasjementet mot dødstraff og at hun har sin egen stil. Det noe vakkert ved det dystre.

Er imponert over en så fantastisk idé!

-Maria-

Bildeanalyse av "Marats død"

Vi arbeider nå med temaet "Kunst under krig, revolusjon og undertrykkelse". Vi skal i dette kapittelet lære om sammenhengen mello kunst, politikk og idéhistorie i ulike perioder. Dette maleriet ble i 1793 malt av Jacques Louis David. Det er et vakkert oljemaleri fra den franske revolusjonen.

Vi ser Marat liggende myrdet i badekaret sitt.

Bildet forestiller Jean-Paul Marat myrdet i badekaret 13. juli 1793. Han er både en martyr og en heltefigur, som møter døden med verdighet.

Bildet er som sagt malt med oljemaling. Det er dramatisk og er satt opp av enkle rekvisitter. Du ser en naken overkropp, som er atletisk og muskuløs, og at han er såret, som henviser til Kristi-legeme.

Han har et svakt smil om munnen og dør i utførelsen av det han liker best. Marat er i forgrunnen. Han har et halvt lukkede øyne.

Egentlig er det ingen oppbygning med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn på tradisjonelt vis, det er kun en forgrunn - Marat! "Den fjerde vei" er fjernet, som kan ses på som at grensen mellom kunsten og oss/virkeligheten er nedbrutt.

David belærer oss til å huske Marat gjennom dette forførende bilde.

Bakgrunnen er et rart, grumsete tomrom, som er grovt malt med spennede lys. Dette gir kontrast til resten av bildet. Det er en visualisering av intetheten etter døden. Den er truende.

Historien bak bildet handler jo om Marat (1743-1793). Han var en revolusjonær skribent og agitator. Han var også en av de ytterste venstrefløys ledere med sterk støtte fra befolkningen i Paris. Han ble myrdet i sitt badekar av Charlotte Corday 13. juli 1793.

Jacques Louis David var selv sterkt involvert i revolusjonært arbeid. Charlotte kjente Marat og besøkte ham dagen før hans død, da Marat var syk og hjemmeværende. Marat lå ofte i sitt badekar, fordi han led av en hudsykdom. Denne sykdommen gjorde for øvrig at han ble lite pen og frastøtende. Den pene mannen på bildet er grov historieforfalskning/kunstnerisk frihet. Hjemmet hans var også veldig vakkert innredet, nok en kunstnerisk frihet med tanke på hvor enkelt det ser ut på bildet.

Dette bildet har hatt stor betydning for mange. Etter Marats død, var det mange som begynte med en slags Marat-dyrkelse i Frankrike. Barn ble oppdratt til å ære han, hans skrifter skulle være bibelen deres og det ble laget smykker og brosjer med portrett av han som folk gikk med. Han ble omtalt som en "Martyr for friheten"!

Han har brukt dramatiske kontaster og lys i noen områder.

Bildet er blitt utstilt på Davids atlier, Louvres gård og hengt over presidentstolen i Nasjonalkonvensjonen.

Maleriet vil jeg si er utført i klassistisk stil - et opplysningstidsprosjekt med politiske toner.

Personlig synes jeg bildet er vakkert og uttrykksfult. Det er fantastisk malt, dramatisk og gripende. Jacques Louis David var en utrolig dyktig kunstner som har malt mange malerier om sin tidsperiode. Maleriene hans gjenspeilse den franske revolusjon. Nedenfor ser du et annet bilde som David malte i 1801. Det er et svært berømt oljemaleri av Napoleon!

Her kan du lese mer om David og se bilder av flere av hans vakre malerier her!

(Kommer mer snart!)

StreetArt - "in the streets"

Det er mye å si om den spennende kunstformen StreetArt, men her er kun sentrale fakta og litt bilder for å skape forståelse av hva det dreier seg om.

StreetArt er en ikke-kommersiell uttrykksform som vanligvis utføres ulovlig og godt integrert i byrommet. Dette er en variabel uttrykksform som består av for eksempel plakater, grafitti, klistremerker, veggmalerier og sjablonger. De fleste utøvere er anonyme, og enkelt kjente psevdonymer blir gjerne sammenliknet med dem. Eksempler på slike kjente psevdonymer er "Banksy" (britisk), "Swoon" (fra New York), "108" (italiens) og ikke minst "Dolk" (norske).

Bildet nedenfor er hentet fra en StreetAtt-utstilling i Lofoten og er laget av "Dolk". Det var også flere kunstnere som var med på utstillingen, for eksempel "Pøbel". Utstillingen var malt på mange gamle, ubrukelige trehus i ødemarka og den ble kalt "StreetArt i ingenmannsland". Utstillingen ble en hit!

Personlig er jeg utrolig inspirert og fascinert av StreetArt. Var på en utstilling i Stavanger for noen dager siden. "NUART Festival 2009" het den. Den er laget ulike StreetArt-kunstnere. Nedenfor er tre av bildene jeg tok når jeg besøkte utstillingen:

Et estetisk verk, der kreativitet blomstrer. Det var en opplevelse å komme inn i rommet og se en stor vegg med dette flotte motivet på. Likte de neonrosa blomstene som var limt på - gav et feminint uttrykk!

"Time Lapse" er laget av Logan Hicks. Her er det mange kontaster.

Min favoritt! "Mona Lisa" er laget av Nick Walker. Bildet er humoristisk og oppsiktsvekkende!

CECILIE MELLI - Norsk klesdesign

CECILIE MELLI er et merke og en designers filosofi som skal hylle kvinnekroppen og det feminine i oss. Plaggene er tidløse og fremhever det beste i en. Kolleksjonen er av høy kvalitet i eksklusive materialer, som for eksempel silke, ull, bomull som har unike egenskaper og som ikke minst sikrer både brukervennlighet og funksjonalitet. Plaggene er da enkle å bære, samt glamorøse og vakre. Det blir ofte brukt detaljer som preger de enkle og rene silhouettene med minner fra gamledager, før de raske løsningene kom.

De som bærer et CECILIE MELLI plagg skal føle håndtverket av perfeksjon og

kvalitet på kroppen. Personen kan formidle glede til omverdenen og plagget skal gi en ekstra dimensjon til utstråling. Det er nok kjolene hun er mest kjent for, men

både hårpynt, smykker, ringer,

dill dall og ikke minst øredobber blir

mer og mer populært. Brudekjoler har også blitt en hit!

Personlig synes jeg Cecilie Melli

er en av Norges flinkeste designere. Hun lager estisk og bruksvennlig

design med en inspirerende visjon om å føle seg vel. Produktene hennes er vakre og unike.

Møbelgalleriet - "La deg inspirere!"

Fredag 4 sep. reiste vi til Møbelgalleriet i Stavanger.

"For å leve slik du

vil ha det, er det viktig å skape omgivelser og miljø

som gjenspeiler noe av deg og din stil.

Innredning fra rom til rom skal gi deg en god følelse og en

atmosfære som følger drømmer

og forventninger. Vi gir deg inspirasjon til fornyelse"

Jeg ble utrolig inspirert etter en omvisning påMøbelgalleriet. Vi kunne finne gode, gamle klassikere, tidløst design og ikke minst det nyeste fra designerspirene. De har god funksjon og høy kvalitet. Møbelgalleriet er en av Norges mest spennende møbelforretninger som har en skandinavisk profil og tilbyr belysning og møbler fra ledende produsenter- tegnet av kjente arkitekter og designere.

Personlig ble jeg mest fascinert av lampene og stolene. Nedenfor ser du bilde av en lenestol som var blandt de jeg likte best. Den heter "Peel" og er designet av Olav Eldøy, Johan Verde og Petter Wullum. Designet av stolen er inspirert av appelsinskall. Den er unikt utformet og god å sitte i. Jeg likte godt den lyse versjonen av stolen, men den kan fås i skinn og stoff i ulike farger.

En annen stol jeg fikk sansen for var en ved navn "Tok". Den er designet av Toshiyuki Kita. Den er spennende fordi den er en sammensetning av skandinavisk og japansk design og gir deg bevegelsesfrihet. Varier Furniture er leverandøren og den kan fås i skinn, flere trekk i stoff og i flere treslag.

Her er det et bilde av en av alle de stilige lampene fra Møbelgalleriet. Denne lampen heter "Our tribute to the Norwegian Moose" og er designet av Trond Svendgård og Ove Rogne. Dette var nok den mest spesielle og spennende lampen jeg fant, og det var det som var så stilig med den. Den er inspirert av Norge.

Den andre lampen jeg vil vise heter "Collage" og er designet av Louise Cambell. Den kan fås som både pendel og gulvlampe. Lampen er delikat og kan fås i snow white, hotlips, lemon yellow, smoke screen og juicy orange. Personlig likte jeg best snow white (bildet).

Dette har vert en inpirerende opplevelse!

Velkommen til min nye blogg!

Velkommen til bloggen min i faget "Visuell kultur og samfunn".

Denne bloggen skal inneholde bilder, tekst og oppgaver som vi får i faget.

Dette er et kulturfag som gir kunnskap og forståelse om hvilken rolle kunst,

design og arkitektur spiller i ulike kulturer, epoker og samfunn.

Det handler om kunst og samfunn i et samfunnsmessig perpektiv,

nasjonalt og internasjonalt. Sammenhengen mellom sentrale verk

i religion og kunsthistorie, rådende ideer,

politikk og estetikk er også viktig og sentralt.

Jeg ser frem til å lære mer om alle de spennende temaene vi skal ha om,

og jeg kommer til å legge ut bilder av arbeidet mitt. Håper dette er noe du kan få glede av!

Kos deg!

Maria