
onsdag 24. mars 2010
La Bella Principessa

Norwegian Wood

I sammenheng med kulturbyen Stavanger 2008 ble "Norwegian Wood" et av de største prosjektene. Stavanger har nemlig Europas største trehusbebyggelse. Norwegian Wood skulle videreutvikle denne tradisjonen med utgangspunkt i denne berømte og rike trehusbebyggelsen. NAL-Ecobox stod i spissen for prosjektene og noe som kjennetegner dem er at de stilte kvalitetskriterier for prossessen (; Lavt energiforbuk, universell utforming, miljøvennlig materialbruk, nye rasjonelle byggesteiner i tre og høy arkitektonisk kvalitet).



fredag 19. mars 2010
Analyse av "Jomfru Marias død"

”Jomfru Marias død” er et svært berømt og vakkert maleri utført av Caravaggio. Han malte dette bildet i 1606 – altså i barokken. Verket henger nå utstilt på Lourve i Paris.
Michelangelo Merisi da Caravaggio var en italiensk barokkmaler som levde fra 1571 til 1610. Han var aktiv i Roma, Malta, Sicilia og i Napoli fra tidsperioden 1593-1610. Selv var han fra Bergamo. Han blir omtalt som barokkens første store representant.
Caravaggio var en unik mann av natur – han ble betraktet som fascinerende, opprørsk, gåtefull og farlig. I 1600 trådte han frem i Romas kunstmiljø. Det som var så spesielt med denne mannen var at han malt sterkt religiøse bilder som ble hengt i kapeller og kirker, men selv oppholdt han seg i miljøer preget av prostitusjon, fattigdom, alkoholmisbruk og hjemløshet. Bildet av Caravaggio er en krittegning av Ottavio Leoni. Caravaggios evne til å male lys og mennsker er det han er mest berømt for. Han klarer å få frem en helt unik stemning i maleriene sine.
Hva er det vi ser?
Det er ingen tvil om at det er snakk om et dødsfall, det gjensspeiles også i tittelen på bildet. Caravaggio har avbildet en bibelhistorie. Vi ser jomfru Maria ligger død i sengen. Rundt henne står mange mennesker og sørger. De står samlet i et dunkelt rom. Det sitter også en ung kvinne i hjørnet som blir sterkt belyst.
Lyset også treffer rett på Maria og jeg får en følelse av at detter kan være henns portal til Gud. Caravaggio forsterker barokkens syn på hvor avhengige vi skjøre og puslete mennesker faktisk er av Gud. Interessant!
Historien for hvordan han lagde dette sterkt religiøse bildet er ganske spesiell. En bekjent/venninne, som var prostituert, fra miljøet Caravaggio var i hadde druknet, det sies det var selvmord. Caravaggio fant henne, bar henne med seg hjem, la henne i sengen og malte henne. Han brukte ofte modeller fra slumkvarterene til å male bibelske figurer, noe som skapte et langt mer realistisk uttrykk enn tidligere.
Hvordan er bildet lagd og hvorfor ble det slik?
Dette er oljemaleri malt i 1606. Maleriet er velkomponert og høyt teknisk utført. Det er masse bevegelse i bildet og ingen steder ”øynene kan hvile på”. Men i og med at fargene er så harmoniske, gjør det ingenting. Dette virkemiddelet skaper en energi i bildet.
Caravaggio hadde en unik måte å male mennekser på, spesielt kvinner. Anatomien er vakker. Hendene til jomfru Maria var noe av det første jeg la merke til, de er detaljerte. Det samme gjelder hodene, de er veldig realistiske. Måten Caravaggio maler mennesker på er utrolig!
Et viktig dramatisk virkemiddel er lyset – Caravaggio var veldig berømt for sin måte å male lys på, med sterke lys-mørk kontraster. Dette kan være symbol på kontrasten mellom død og levende. Han klarer også å sette et guddommelig preg på bildet ved bruken av lys (passer bra i og med at motivet er bibelsk), samtidig som han får frem at de er i et rom, et mørkt rom. Han klarer å få frem stemning å atmosfære i maleriet.
Farger: Bildet har et varmt uttrykk. Caravaggio har utnnyttet rødfargen på en eksemplarisk måte. Det røde blir gjenntatt over hele bildet, i gardinene, kjolen til Maria og i nesten skyggene til både menneskene, gjenstandene og klærne. Dette skaper et veldig gjennomført og harmonisk uttrykk for øynene. Rødfargen blir ofte brukt i forbindelse med Jomfru Maria. I dette tilfellet symboliserer rødfargen død og sorg (blodets farge), men også en form for kjærlighet. Jomfru Maria blir forebundet med kjærlighet. Caraviggio har også brukt en kald farge bevisst. Den har han brukt i klærne til noen av de sørgende, både for å uttrykke sorg, men også for å skape en fargekontrast til alt det røde og for å fremheve det røde.
Former blir også gjentatt, det viser at komposisjonen er gjennomtenkt. Marias føtter ligger i samme retning som mannens (til venstre) arm og skulder. Marias høyre arm går i samme retning som den unge, sørgende pikens rygg. Stolbeinet går igjen med retningen på mannen som står helt til høyre. Dersom en studerer maleriet, ser en at Caravaggio jobber bevisst med form og retning.
Personlig
Jeg elsker dette bildet. Fikk se det selv i vinterferien da jeg var på Lourve i Paris. Caravaggio er for det første ekstremt dyktig, og det er veldig inspirerende. For det andre er jeg sværg glad i barokkunst i utgangspunktet. Jeg blir så fascinert av lysbruken og den fantastiske måten å male mennesker på. Vakre uttrykk. ”Jomfru Marias død” er så uttrykksfult og symbolsk, og jeg fikk enda mer sansen for det etter at jeg hørte historien bak hvordan han lagde det.
onsdag 17. mars 2010
Kjekke linker
Nidarosdomen - Et kulturminne





mandag 8. mars 2010
En byvandring

Vinter i Paris!
mandag 1. mars 2010
Edvard Munch


Edvard Munch levde fra 1863 til 1944. Han var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen og den eneste norske kunstneren med ubestidt verdensberømmelse – alle kjenner til Edvard Munch!
Munchs karriere som maler strekker seg over mer enn 60 år, og dette blir karakterisert som en periode som ble kalt hamskiftet i den europeiske kunsten. Tidligere i sitt liv hadde Munch en realistisk periode, før han i 1890 ble påvirket av antinaturalistiske retninger (mer moderne) og syntetismen, som minner mye om symbolismen.
Bildene til Munch er en ladet, konsentrert uttrykkskraft. Motivene er preget av egne barndomsopplevelser og av hans heftige bohemliv. De var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og ved å benytte store uvarierte flater med intense farger ble det arbeodet for en stilisering av formen.
Når en har fått litt kunnskaper om Munch og hans maleteknikker og tanker, er det lett å se at ”Stemmen” er et typisk Munch-maleri. Det ble malt i 1893 og er et oljemaleri. Størrelsen er 88x110 cm og henger på Munch-muséet i Oslo. Det er hentet fra en serie/periode der Munch var inspirert av temaet: liv og død. I dette nydelige bildet blir ”Kjærlighetens oppvåkning” vist, der en jente står mellom trærne i sommernatten manet fram av den indre stemmen i steden for lydene rundt henne, som fra en båt og sjøen bak henne.
Analysen er delt i to - denotativ analyse og konnotativ analyse. Denotasjon handler om å skildre det som skjer i maleriet på en "saklig" måte. Det dreier seg om å gjengi og å beskrive det en ser. Konnotasjon handler om assosiasjonene som bildet vekker hos en person, og personers oppfattelse av det.
Denotativ analyse
Maleriet har et kaldt uttryk - kalde, mørke og dystre farger. Han har også en skarp, klar gulfarge som skaper kontrast i bildet. Denne blir gjentatt 3 steder - i sola, strandlinja og i båtene i sjøen. Den framhever også kvinnen, som har på seg en hvit kjole. Brunfargen i trærne blir gjentatt i håret til kvinnen, som er i fokus, i tillegg gjenspeiles denne brunfargen både i kjolen, hudfargen og rundt i bildet. Dette skaper en harmonisk gjentakelse gjennom hele verket - det blir behagelig å se på. Strandlinjen (horisontlinjen) er diagonal, noe som gjør bildet interessant. Det er også noen mørke flekker på bildet, noe som visstnok skal symbolisere fugler, og bildet blir preget av mystikk. Munch har en veldig bevisst fargebruk og mange gode formale virkemidler.
Når en ser på bildet første gang, ser en typisk et blålig bilde med en kvinne i fokus. Men dersom en studerer det dukker det opp mange detaljer. Fugler, båter, strand, sjø, sol, trær og en kvinne er det som er blitt malt. Bildet er velkomponert som sagt med farger, men også med linjer. Munch har brukt horisontale linjer, diagonale linjer og vertikale linjer. Dette er et viktig virkemiddel. Lyset i maleriet er et mysterium. Du kan se en klar gul sol i bakgrunnen, men likevel har bildet en mørk lysstemning. Kvinnen har på seg hvit kjole, noe som kan symbolisere renhet.
Bildet er bygd opp balansert og velkomponert, knyttet sammen av ulike kunstneriske virkemidler som står i harmoni til hverandre og danner et sterk uttrykk og et vakkert kunstverk!
Konnotativ analyse
Personlig vekker dette maleriet noe inni meg. Det er et vakkert og uttrykksfult maleri. Det uttrykker følelser og det er akkurat som om Munch klarer å male en stemning. Han klarer å uttrykke en kvinnes oppfattelse av naturen og hva hun føler inni seg. Bildet uttrykker en vakker kjærlighet - kjærlighetens oppvåkning. Etter hvert som jeg analyserte bildet, ble jeg mer og mer fascinert av det.
Jeg får inntrykk av at det er noe spesielt med denne kvinnen. Munch er jo kjent for å male ting fra virkeligheten, inspirert av hans eget liv og erfaringer. Kanskje denne kvinnen er en bekjent? En elskerinne? Hun ser lidenskapelig ut, ren og vakker i den hvite kjolen. Hun har også et litt drømmende blikk, som symboliserer at det skjer noe innvendig. Kvinnen står i en mørk skog, og det skaper et mørkt uttrykk i hele bildet. Jeg får en melankolsk følelse i meg. Bildet er på ingen måte overfladisk, men det har et tydelig budskap.
Selv om det ikke er et av Munchs mest anerkjente verk, er det et minst like interessant bilde som de andre, det har et høyt tekninsk nivå, eg gjennomtenkt og gjennomført og sier mer enn 1000 ord. Jeg liker det!