SE OG HØR i Sandnes kunstforening - Åpning

Sett av 19. mai! Kl. 1900 i KINOKINO åpner Sandnes kunstforening utstillingen SE OG HØR!

Utstillingen består av 7 kunstverk med lyd i en eller annen form, laget av ulike kunstnere. Utstillingen er en spennende blanding av uttrykk, fra ren lyd, via lyd og video, musikk på boks, norsk kommunelyd og natur og lyden av Amazonas, til en stort anlagt interaktiv lydinstallasjon der vann spiller en viktig rolle.

De 7 kunstnerne og verkene er:

Mårten Bergkvist ”Water drop sequencer”
Linn Halvorsrød ”Jakten på Curapira”
Tone Myskja ”Alfabet”
Anne Marthe Dyvi ”The Peacepiece”
Øyvind Mellbye ”Livsfartmusikk”
Siri Austeen ”Lyder som Vågan”
Helene Nielsen/Norunn Fresvig ”Nuten”

Dette blir fantastisk - Dette MÅ du få med deg!

Frank Lloyd Wright - Amerikas mest kjente arkitekt

Frank Lloyd Wright levde fra 1867 til 1959 og er blant «De fire store » innen modernismens arkitektur. Nedenfor har jeg laget en liten bildekollage av noen av hans fantastiske og berømte verk:

Frank Lloyd Wright var en av de mest innfytelsesrike og fremstående arkitektene i den første halvdel av 1900-tallet. Han regnes den dag i dag som Amerikas mest berømte arkitekt og de fleste kjenner til navnet. Han begynte so student hos Louis Sullivan og fortsatte der i fra med å skape en ny typisk "American Style". Han har utviklet seg fra tradisjonell arkitektur til en original formgiver, og dette viser han først i en villa-serie i Chicagoforstaden Oak Park, blant annet hans egen bolig, som han bygget i 1890. Der plasserte han peisen sentralt og dette var et svært omtalt og fremtredende trekk. Her er et eksempel på det:

I inngangen av 1900-tallet utviklet han præriehusene som var preget av lett valmete - sterkt utkragede tak. Det mest berømte av disse husene er Robie House (1909) som er på bildet nedenfor:

Tallesin I, II og III er hans egne hus, ble bygd over en lengre periode fra 1911, er en videreføring. Han skapte et præriehuskompleks som organisk passer inn i terrenget.

Lloyd Wright var opptatt av funksjonalistiske prinsipper, men hevdet også at all arkitektur måtte være "organisk" av vesen, kjennetegnet gjennom gjentagelse av visse formenheter, romlig disposisjon og materialvirkning. Et godt eksempel på dette er et kontrobygg i Buffalo som ble bygget i 1903-1907. Det heter Larkin Building og er utformet som et ensemble av monumentale tegnevolumer organisert rundt en femetasjes lysgård! Her er et gammelt bilde av Larkin Building:

Unity Church i Oak Park (1904) og Imperial Hotel (1915-22) i Tokyo er også gode eksempler på dette.

I 1930-årene var Lloyd Wright stilistisk influert av modernismen, og fra da skriver hans kanskje mest berømte verk arbeid seg - Edgar J. Kaufmann House/Falling Water (1936-37). Av alle Lloyd Wrights verk, er dette min soleklare favoritt. Jeg brukte litt tid på å studere det. Det er estetisk vakkert og passer perfekt inn i omgivelsene (rik natur). Tittelen passer utmerket med tanke på vannet som renner rundt huset - det skaper et idyllisk og velkomponert preg. Her er et bilde av mesterverket:

Guggenheim Museum (1956-59) i New York var hans neste store verk. Dette er en kontor- og fabrikkbgning som også kalles Johnson Wax Building og ligger i Winsconsin.

Sammen med Le Corbusier og Alvar Aalto regnes Lloyd Wright til de ledende kreftene i sin tids arkitekturutvikling. Hans betydning som arkitekt har likevel ikke blitt fullt ut anerkjent, og den er også blitt litt overskygget av hans særegne og sterke personlighet og av mytene som er spunnet omkring hans liv. Det er litt synd at denne fantastiske arkitekturen ikke kommer helt fram på grunn av mannens personlighet. Slik burde det ikke være...

PS! Dersom du går på Forus vgs. henger det et stort innrammet dokument med bilder og skrift om Frank Lloyd Wrights vakre arkitektur.

Byggeskikk

Byggeskikk har en teknisk, økonomisk, funksjonell, økologisk, estetisk, sosial og etisk side. I bærekraftig byggeskikk vektlegges kulturforankring, naturmiljø, materielt miljø og sosialt miljø. Mange kommuner har utviklet byggeskikkveiledere. Hensikten med dette er å sørge for at utformingen av det bygde miljøet sikres høy estetisk kvalitet i samspill med eksisterende bebyggelse og natur.

I Hospitalgata i Stavanger sentrum, like ved Domkirken og Stavanger Storsenter ligger Hospitalgata. Dette er en gate med mye variasjon. Jeg har valgt en bygning i denne gata som jeg skal vurdere byggeskikken på. Bygget ligger i Hospitalgata 4 og brukes av ”COIL Investment Group”, ”BASE Property”, ”Wunderlich Securities”, ”EMGS” og ”Rig Management Norway”. Denne bygningen er nominert til byggeskikkprisen!

Grunnen til at jeg valgte denne bygningen var fordi jeg rett og slett liker den. Jeg synes den er vakker å se på og jeg synes selve ideen er helt genial og interessant.

Byggeskikk

Bygningen er plassert i en nedoverbakke mellom et trehus og et murhus. Det oppstår da naturligvis store, tydelige kontraster mellomdisse tre bygningene. Alle sammen har tross alt forskjellige materialer. Men likevel er det bra tilpasset. Det har ca samme høyde som de andre to. Den turkise/ grønnlige fargen i vinduene og rundt dem tas opp igjen i den grønne fargen til nabobygget til høyre, mens treverket passer til treverket til venstre.

Det skapes da samspill og bygningen blir godt tilpasset miljøet. Det er ikke lett å vite hvilken bygning en skal bygge mellom to så vidt forskjellige bygninger, så jeg synes dette er en smart, spennende og samtidig vakker løsning.

Størrelsen på huset er naturlig med tanke på at det er bygget mellom to hus som allerede står der. Det har lik høyde som de andre to og stikker like langt ut i veien. Det er så stort som det kan være uten at det ser overdrevet ut og det skapes et harmonisk samspill med nabobygningene.

Taket er flatt, så det tenker en ikke over når en ser på bygget. Det er noe av det som gjør bygget så fint. Hadde det hatt et stort tak hadde det stjålet for mye oppmerksomhet fra de andre byggene rundt, og det ville sett unaturlig ut. Det går på linje med murhuset på høyre side. Huset er tilpasset terrenget på en god måte. Utenfor er det gågate nedover. Fargevalget er interessant. Bygningen består av en kombinasjon av kirsebærlakkert tre og blålige vinduer og vindusrammer og en nøytral gråfarge. Materialene er estetisk fine sammen. De passer også sammen med bygningene rundt, selv om de er svært forskjellige. Treverket er tydelig, vakkert og behandlet tre. Det passer bra til det hvite trehuset og forsterker bruken av tre i utgangspunktet. Glasset passer bedre til huset på andre siden. De består begge av enkle flater.

Alle vinduene er blålige. Det gjør at bygget ser gjennomført ut. De fleste er smale og høye, bortsett fra ett – det ”stikker” mer ut og er mye bredere enn de andre. Dette skaper en fin kontrast i bygget og vinduene blir brukt som et estetisk virkemiddel. Alt i alt vil jeg kalle dette god og bærekraftig byggeskikk. Du kan se at arkitekturen er gjennomtenkt. Den er enkel og elegant og passer inn med omgivelsene, selv om det ikke er samme type bygg. Moderne arkitektur blir kombinert med eldre arkitektur og det skapes kontrast samtidig som det skapes samspill mellom dem. Svært interessant! Dette skaper en god bærekraftig byggeskikk fordi det er en bygning som passer inn i dagens samfunn, samtidig som den har snev av Stavangers trekultur i seg.