SE OG HØR i Sandnes kunstforening - Åpning

Sett av 19. mai! Kl. 1900 i KINOKINO åpner Sandnes kunstforening utstillingen SE OG HØR!

Utstillingen består av 7 kunstverk med lyd i en eller annen form, laget av ulike kunstnere. Utstillingen er en spennende blanding av uttrykk, fra ren lyd, via lyd og video, musikk på boks, norsk kommunelyd og natur og lyden av Amazonas, til en stort anlagt interaktiv lydinstallasjon der vann spiller en viktig rolle.

De 7 kunstnerne og verkene er:

Mårten Bergkvist ”Water drop sequencer”
Linn Halvorsrød ”Jakten på Curapira”
Tone Myskja ”Alfabet”
Anne Marthe Dyvi ”The Peacepiece”
Øyvind Mellbye ”Livsfartmusikk”
Siri Austeen ”Lyder som Vågan”
Helene Nielsen/Norunn Fresvig ”Nuten”

Dette blir fantastisk - Dette MÅ du få med deg!

Frank Lloyd Wright - Amerikas mest kjente arkitekt

Frank Lloyd Wright levde fra 1867 til 1959 og er blant «De fire store » innen modernismens arkitektur. Nedenfor har jeg laget en liten bildekollage av noen av hans fantastiske og berømte verk:

Frank Lloyd Wright var en av de mest innfytelsesrike og fremstående arkitektene i den første halvdel av 1900-tallet. Han regnes den dag i dag som Amerikas mest berømte arkitekt og de fleste kjenner til navnet. Han begynte so student hos Louis Sullivan og fortsatte der i fra med å skape en ny typisk "American Style". Han har utviklet seg fra tradisjonell arkitektur til en original formgiver, og dette viser han først i en villa-serie i Chicagoforstaden Oak Park, blant annet hans egen bolig, som han bygget i 1890. Der plasserte han peisen sentralt og dette var et svært omtalt og fremtredende trekk. Her er et eksempel på det:

I inngangen av 1900-tallet utviklet han præriehusene som var preget av lett valmete - sterkt utkragede tak. Det mest berømte av disse husene er Robie House (1909) som er på bildet nedenfor:

Tallesin I, II og III er hans egne hus, ble bygd over en lengre periode fra 1911, er en videreføring. Han skapte et præriehuskompleks som organisk passer inn i terrenget.

Lloyd Wright var opptatt av funksjonalistiske prinsipper, men hevdet også at all arkitektur måtte være "organisk" av vesen, kjennetegnet gjennom gjentagelse av visse formenheter, romlig disposisjon og materialvirkning. Et godt eksempel på dette er et kontrobygg i Buffalo som ble bygget i 1903-1907. Det heter Larkin Building og er utformet som et ensemble av monumentale tegnevolumer organisert rundt en femetasjes lysgård! Her er et gammelt bilde av Larkin Building:

Unity Church i Oak Park (1904) og Imperial Hotel (1915-22) i Tokyo er også gode eksempler på dette.

I 1930-årene var Lloyd Wright stilistisk influert av modernismen, og fra da skriver hans kanskje mest berømte verk arbeid seg - Edgar J. Kaufmann House/Falling Water (1936-37). Av alle Lloyd Wrights verk, er dette min soleklare favoritt. Jeg brukte litt tid på å studere det. Det er estetisk vakkert og passer perfekt inn i omgivelsene (rik natur). Tittelen passer utmerket med tanke på vannet som renner rundt huset - det skaper et idyllisk og velkomponert preg. Her er et bilde av mesterverket:

Guggenheim Museum (1956-59) i New York var hans neste store verk. Dette er en kontor- og fabrikkbgning som også kalles Johnson Wax Building og ligger i Winsconsin.

Sammen med Le Corbusier og Alvar Aalto regnes Lloyd Wright til de ledende kreftene i sin tids arkitekturutvikling. Hans betydning som arkitekt har likevel ikke blitt fullt ut anerkjent, og den er også blitt litt overskygget av hans særegne og sterke personlighet og av mytene som er spunnet omkring hans liv. Det er litt synd at denne fantastiske arkitekturen ikke kommer helt fram på grunn av mannens personlighet. Slik burde det ikke være...

PS! Dersom du går på Forus vgs. henger det et stort innrammet dokument med bilder og skrift om Frank Lloyd Wrights vakre arkitektur.

Byggeskikk

Byggeskikk har en teknisk, økonomisk, funksjonell, økologisk, estetisk, sosial og etisk side. I bærekraftig byggeskikk vektlegges kulturforankring, naturmiljø, materielt miljø og sosialt miljø. Mange kommuner har utviklet byggeskikkveiledere. Hensikten med dette er å sørge for at utformingen av det bygde miljøet sikres høy estetisk kvalitet i samspill med eksisterende bebyggelse og natur.

I Hospitalgata i Stavanger sentrum, like ved Domkirken og Stavanger Storsenter ligger Hospitalgata. Dette er en gate med mye variasjon. Jeg har valgt en bygning i denne gata som jeg skal vurdere byggeskikken på. Bygget ligger i Hospitalgata 4 og brukes av ”COIL Investment Group”, ”BASE Property”, ”Wunderlich Securities”, ”EMGS” og ”Rig Management Norway”. Denne bygningen er nominert til byggeskikkprisen!

Grunnen til at jeg valgte denne bygningen var fordi jeg rett og slett liker den. Jeg synes den er vakker å se på og jeg synes selve ideen er helt genial og interessant.

Byggeskikk

Bygningen er plassert i en nedoverbakke mellom et trehus og et murhus. Det oppstår da naturligvis store, tydelige kontraster mellomdisse tre bygningene. Alle sammen har tross alt forskjellige materialer. Men likevel er det bra tilpasset. Det har ca samme høyde som de andre to. Den turkise/ grønnlige fargen i vinduene og rundt dem tas opp igjen i den grønne fargen til nabobygget til høyre, mens treverket passer til treverket til venstre.

Det skapes da samspill og bygningen blir godt tilpasset miljøet. Det er ikke lett å vite hvilken bygning en skal bygge mellom to så vidt forskjellige bygninger, så jeg synes dette er en smart, spennende og samtidig vakker løsning.

Størrelsen på huset er naturlig med tanke på at det er bygget mellom to hus som allerede står der. Det har lik høyde som de andre to og stikker like langt ut i veien. Det er så stort som det kan være uten at det ser overdrevet ut og det skapes et harmonisk samspill med nabobygningene.

Taket er flatt, så det tenker en ikke over når en ser på bygget. Det er noe av det som gjør bygget så fint. Hadde det hatt et stort tak hadde det stjålet for mye oppmerksomhet fra de andre byggene rundt, og det ville sett unaturlig ut. Det går på linje med murhuset på høyre side. Huset er tilpasset terrenget på en god måte. Utenfor er det gågate nedover. Fargevalget er interessant. Bygningen består av en kombinasjon av kirsebærlakkert tre og blålige vinduer og vindusrammer og en nøytral gråfarge. Materialene er estetisk fine sammen. De passer også sammen med bygningene rundt, selv om de er svært forskjellige. Treverket er tydelig, vakkert og behandlet tre. Det passer bra til det hvite trehuset og forsterker bruken av tre i utgangspunktet. Glasset passer bedre til huset på andre siden. De består begge av enkle flater.

Alle vinduene er blålige. Det gjør at bygget ser gjennomført ut. De fleste er smale og høye, bortsett fra ett – det ”stikker” mer ut og er mye bredere enn de andre. Dette skaper en fin kontrast i bygget og vinduene blir brukt som et estetisk virkemiddel. Alt i alt vil jeg kalle dette god og bærekraftig byggeskikk. Du kan se at arkitekturen er gjennomtenkt. Den er enkel og elegant og passer inn med omgivelsene, selv om det ikke er samme type bygg. Moderne arkitektur blir kombinert med eldre arkitektur og det skapes kontrast samtidig som det skapes samspill mellom dem. Svært interessant! Dette skaper en god bærekraftig byggeskikk fordi det er en bygning som passer inn i dagens samfunn, samtidig som den har snev av Stavangers trekultur i seg.

Valentino - en italiensk motedesigner!

Valentino Cleme Ludovico Garavani kom til verden 11. mai 1932 i Voghera– en designerspire. Han har vert opptatt av klær og design helt siden han var bitte liten og startet sin utdannelse i Paris som 17-åring. Nå er en verdenskjent, italiensk motedesigner. Han er først og fremst en utrolig dyktig designer. Men han er også svært unik og nyskapende. Det oser av kreativitet, personlighet og ikke minst eleganse av hans verk! Valentino er flink med farger, form og mønster, og han lager alt i fra store, fargerike plagg til sofistikerte, midre dramatiske plagg. Uansett hva det er lyser det Valentino – kvalitet, skjønnhet og originalitet! Fant et fantastisk fotografi på internett av en utrolig elegant kolleksjon som er typisk for Valentinos design i nåtiden. Kjolene er fra Haute Couture-kolleksjonen «The Red Thread» 2008 og er inspirert av Valentinos kjærlighet og lidenskap – Vakkert!

Valentino har arbeidet med mange av verdens mest berømte mennesker. Det er dette som har ført til at han ble så berømt. For eksempel Audrey Hepburn, den britiske prinsessen Margaret og Elizabeth Taylor. Han designet også sørgeklærne til Jacqueline Kennedy Onassis. Hennes brudekjole designet han også da hun giftet seg med Aristotele Onassis i 1968. Bildet er litt dårlig, men du klarer å få et inntrykk av hvordan den så ut – Veldig enkel, men sofistikert og fin med vakkert broderi og perler.

Valentino har designet kjolen for en rekke skuespillere - Jane Fonda, Cate Blancett og Julia Roberts er gode eksempler. Disse har mottatt Oscar-priser i hans design. Han er svært populær blant stjernene. Det er sjeldent vi ser en rød løper uten en Valentino-kjole. Her ser du bilde av kjolen Julia Roberts hadde på seg under «73th Academy Awards» i 2001 da huns selv mottok en pris:

Han har også designet flere kjoler for vår egen kronprinsesse Mette Marit. Nedenfor kan du se bilde av den. Hun brukte den i sammenheng med det kongelige bryllupet i Danmark i 2004. Den er todelt og blåklokkefarvet. Den er sofistikert, tidløs og har et kongelig uttrykk som passer perfekt til vår alles kjære kronprinsesse og hennes klesstil.

Valentino startet i det små. Med tro på seg selv klarte han å danne sitt eget lille motebyrå, men etterhvert utviklet varemerket hans seg til et verdenskjent konsept som er kjent i hele verden og hans kjoler er i dag en legende. Giancarlo Giammetti er Valentinos partner i bransjen som har samarbeidet med ham gjennom hans karriere. Selv om kanskje Valentino har fått mest oppmerksomhet, har disse to arbeidskollegaene spilt like stor rolle, og Valentino ville aldri klart å nå så langt på egenhånd. Giammetti har i hovedsak tatt seg mer av det praktiske, mens Valentino har stått for design, men de arbeider selvfølgelig også mye på tvers av hverandre. Her er et bilde av de to:

Valentino har utført mange betydningsfulle oppdrag og laget mange vakre kolleksjoner. I dag tenker vi gjerne på klærne hans som elegante kjoler i typisk rødt, hvitt og sort. Gjerne fotside, detaljerte havfruekjoler eller kjoler med slep. Jeg har valgt å fordype meg litt i Valentinos 60-talls kolleksjoner i stedet. De var sofistikerte og elegante. Jacqeline Kennedy var den viktigste kunden hans på den tiden. Klærne passet perfekt til henne og takket være henne fikk Valentino en god start på karrieren – hun var jo tross alt en person som andre kvinner så opp til, og dermed kledde eg lik som. Så denne moten ble raskt spredd og Valentino ble mer og mer anerkjent. Audrey Hepburn og Sophia Loren er også viktige personer som brukte Valentinos kjoler på denne tiden (som jeg nevnte innledningsvis). Jeg har limt inn noen bilder av Valentinos 60-tallsklær!

Her er også noen bilder av Jackie Valentino-klær:

Valentino er en nyskapende designer. Han er kreativ og er glad i å prøve ut nye ting. I år 1968 gjorde Valentino det første og mest nyskapende trekket, nemlig å merke designerklærne sine med en enkel ”V”, hans monogram.

Dette ble en stor suksess og ble svært smittsomt. Etter dette ble det vanlig med merkeklær, og alle andre designerklær ble merket med en logo e.l. for å bli gjenkjent. Valentino startet dette under det legendariske helhvite moteshowet: Collezione Bianca som ble svært populært! Bare stoffet kostet mer enn 32 000 for meteren (ekstremt!). Valentinos hvite klær ble en trendsetter og kjendisene elsket det! Vi kan også si at Valentino er nyskapende fordi han ikke bryr seg om trender – han er vel med på sette dem selv.

Jeg vil konkludere med at Valentino er og blir en legende! En dyktig og nyskapende designer, en mann med smak, et stort stilikon opptatt av eleganse, skjønnhet og tidløshet er blitt en av verdens mest berømte og mest respekterte klesdesignere. Klærne hans gjør verdens vakreste kvinner enda vakrere!

La Sagrada Familia

La Sagrada Familia er en stor, vakker basilika i Barcelona tegnet av den berømte arkitekten Antoni Gaudi. Det korrekte navnet på kirken er Temple Expiatori de la Sagrada Familia og den ble påstartet i 1882.. La Sagrada Familia er Spanias landemerke og er landets største attraksjon. 7 nov. 2010 skal kirken bli velsignet av pave Benetikt XVI under hans besøk av Barcelona og Santiago de Compostela. Kirken vil stå helt ferdig i 2026.

Byggingen av basilikaen startet som sagt i 1882. Antoni Gaudi var prosjektleder frem til hans død. i 1926. Under den spanske borgerkrigen ble store deler av den ødelagt. Siden har den blitt rekonstruert og bygget videre på med utgangspunkt i Gaudis tegninger. Med tanke på at kirken er så sær og detaljert, blir den bygget med en formfast steinsort kombinert med sandstein. Basilikaen er et velkomponert kunstverk. Søyler, glassmalerier og store rom er kombinert med vakre utsmykninger av alle mulige slags skulpturer og detaljer. Kirken vil ha tre hovedfasader; fødselsfasaden, gloriafasaden og lidelsesfasaden. Lidelsesfasaden har et mer forenklet og abstrakt preg enn de andre to, som er har et sterkere Gaudi-preg, er rikere og mer detaljerte. Nedenfor har jeg lagt ut mange selvtatte bilder som jeg tok når jeg selv besøkte kirken:

Bildet nedenfor er et foto av "lidelsesfasaden" der handlingen i utsmykkingen handler om Jesu død og påskeevangeliet. Denne fasaden er mer enkel og stilisert enn de andre.

De tre bildene ovenfor er av "fødselsfasaden". De er svært detaljerte og vakkert utsmykket. Hele juleevangeliet er visualisert.

Jeg anbefaler ALLE å besøke denne basilikaen - en fantastisk opplevelse og et arkitektonisk mesterverk!

La Bella Principessa

Leste nettop en artikkel i Dagbladet om noe som virkelig fanget min oppmerksomhet:

20. mars 2019 på Eriksberghallen under Renesansseutstillingen i Göteborg ble da Vincis ukjente maleri presentert for første gang! Maleriet er verdt 1 milliard kroner og heter "La Bella Principessa"

Historien bak dette mystiske maleriet er som en kriminalroman - en kanadisk samler kjøpte det for 19 000 dollar. Da trodde han at verket var laget av en tysk kunstner på 1800-tallet.

Etterhvert ble maleriet solgt, men samleren klarte ikke å glemme det - så han kjøpte det tilbake galleriet på Manhattan til samme pris.

Eieren av bildet tok det med seg i kofferten på en reise til Europa for å vise det til noen kunsteksperter.

Den dag i dag ligger som oftest trygt beskyttet i et bankvelv i Zürich, bevoktet dag og natt. Det har ikke blitt offentlig vist siden det ble fastslått at dette vakre portrettet faktisk er malt av selveste Leonardo da Vinci. Bildet er kun i A4-størrelse og en stilig detalj er at da Vincis fingeravtrykk finner sted ved pannen til prinsessen!

Les mer om historien her!

Norwegian Wood

I sammenheng med kulturbyen Stavanger 2008 ble "Norwegian Wood" et av de største prosjektene. Stavanger har nemlig Europas største trehusbebyggelse. Norwegian Wood skulle videreutvikle denne tradisjonen med utgangspunkt i denne berømte og rike trehusbebyggelsen. NAL-Ecobox stod i spissen for prosjektene og noe som kjennetegner dem er at de stilte kvalitetskriterier for prossessen (; Lavt energiforbuk, universell utforming, miljøvennlig materialbruk, nye rasjonelle byggesteiner i tre og høy arkitektonisk kvalitet).

Noen av prosjektene ble bare planlagt, mens mange ble faktisk realisert! Et av dem er den nye Preikestolhytta, tegnet av Helen & Hard. Har selv besøkt denne flotte bygningen (på bildet øverst i innlegget) og tenkte det var kjekt å presentere den på bloggen min!

Preikestolhytta ble bygget i november 2008 og ligger ved den gamle preikestolhytta. Den eies av Stavanger Turistforening og deres nyeste miljøvennlige betjente hytte. Anlegget inneholder en overnattingsdel med 28 rom, en konferansedel, kafé og resturant. Området har i gjennomsnitt hele 130 000 besøkende hvert år. Fjellstua ligger ved utgangspunktet for turveien opp til Preikestolen - fjellmasivet som krager ut over Lysefjorden. Området skal tilfredstille ulike brukere og behov og på ulke årstider. Men samtidig har det vært viktig å tilstrebe enkelhet og nærkontakt med naturen.

Hva er preikestolhytta laget av?

Preikestolhytta er bygget av få og "rene" materialer med gjennomgående god materialkvalitet. Stor grad av ubehandlede overflater (redusert kjemikaliebruk). Dyblede (bøkedybler) massivtreelementer uten lim. Isolasjonsmateriale i resikulert avispapir (celluloseisolasjon). Trefiberplater til vindtetting. "Fire seal" (metallskinner som ved oppheting stenger for luftgjennomgang) montert bak trefasade for å hindre brannspredning. Ytterkledning i 100% malmfuru behandlet med jernvitol (påskynder gråningsprosessen). Skifer og heltre gulv. Våtromsgulv i ubehandlet betong. Vegger i baderom i glass og kjøkkenvegger i stål. Peiser pusset med kalk og hestemøkk. Svanemerkede vinduer. Syv produkter med miljødokumentasjon godkjent av Norwegian Wood.

Preiketolhytta har en universell utforming. Det vil si at den er tilpasset funksjonshemmede. Både rom og WC for rullestolbrukere, kontraster for synshemmede osv. Innen interiør var målet å skape en integrert utstilling i fjellstua, i samarbeid med Ryfylkesmuseet. Lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner har vert utgangspunktet for dette. Dette gir fjellstua et særpreg.

Nedenfor kan du se flere bilder:

Analyse av "Jomfru Marias død"

”Jomfru Marias død” er et svært berømt og vakkert maleri utført av Caravaggio. Han malte dette bildet i 1606 – altså i barokken. Verket henger nå utstilt på Lourve i Paris.

Michelangelo Merisi da Caravaggio var en italiensk barokkmaler som levde fra 1571 til 1610. Han var aktiv i Roma, Malta, Sicilia og i Napoli fra tidsperioden 1593-1610. Selv var han fra Bergamo. Han blir omtalt som barokkens første store representant.

Caravaggio var en unik mann av natur – han ble betraktet som fascinerende, opprørsk, gåtefull og farlig. I 1600 trådte han frem i Romas kunstmiljø. Det som var så spesielt med denne mannen var at han malt sterkt religiøse bilder som ble hengt i kapeller og kirker, men selv oppholdt han seg i miljøer preget av prostitusjon, fattigdom, alkoholmisbruk og hjemløshet. Bildet av Caravaggio er en krittegning av Ottavio Leoni. Caravaggios evne til å male lys og mennsker er det han er mest berømt for. Han klarer å få frem en helt unik stemning i maleriene sine.

Hva er det vi ser?

Det er ingen tvil om at det er snakk om et dødsfall, det gjensspeiles også i tittelen på bildet. Caravaggio har avbildet en bibelhistorie. Vi ser jomfru Maria ligger død i sengen. Rundt henne står mange mennesker og sørger. De står samlet i et dunkelt rom. Det sitter også en ung kvinne i hjørnet som blir sterkt belyst.

Lyset også treffer rett på Maria og jeg får en følelse av at detter kan være henns portal til Gud. Caravaggio forsterker barokkens syn på hvor avhengige vi skjøre og puslete mennesker faktisk er av Gud. Interessant!

Historien for hvordan han lagde dette sterkt religiøse bildet er ganske spesiell. En bekjent/venninne, som var prostituert, fra miljøet Caravaggio var i hadde druknet, det sies det var selvmord. Caravaggio fant henne, bar henne med seg hjem, la henne i sengen og malte henne. Han brukte ofte modeller fra slumkvarterene til å male bibelske figurer, noe som skapte et langt mer realistisk uttrykk enn tidligere.

Hvordan er bildet lagd og hvorfor ble det slik?

Dette er oljemaleri malt i 1606. Maleriet er velkomponert og høyt teknisk utført. Det er masse bevegelse i bildet og ingen steder ”øynene kan hvile på”. Men i og med at fargene er så harmoniske, gjør det ingenting. Dette virkemiddelet skaper en energi i bildet.

Caravaggio hadde en unik måte å male mennekser på, spesielt kvinner. Anatomien er vakker. Hendene til jomfru Maria var noe av det første jeg la merke til, de er detaljerte. Det samme gjelder hodene, de er veldig realistiske. Måten Caravaggio maler mennesker på er utrolig!

Et viktig dramatisk virkemiddel er lyset – Caravaggio var veldig berømt for sin måte å male lys på, med sterke lys-mørk kontraster. Dette kan være symbol på kontrasten mellom død og levende. Han klarer også å sette et guddommelig preg på bildet ved bruken av lys (passer bra i og med at motivet er bibelsk), samtidig som han får frem at de er i et rom, et mørkt rom. Han klarer å få frem stemning å atmosfære i maleriet.

Farger: Bildet har et varmt uttrykk. Caravaggio har utnnyttet rødfargen på en eksemplarisk måte. Det røde blir gjenntatt over hele bildet, i gardinene, kjolen til Maria og i nesten skyggene til både menneskene, gjenstandene og klærne. Dette skaper et veldig gjennomført og harmonisk uttrykk for øynene. Rødfargen blir ofte brukt i forbindelse med Jomfru Maria. I dette tilfellet symboliserer rødfargen død og sorg (blodets farge), men også en form for kjærlighet. Jomfru Maria blir forebundet med kjærlighet. Caraviggio har også brukt en kald farge bevisst. Den har han brukt i klærne til noen av de sørgende, både for å uttrykke sorg, men også for å skape en fargekontrast til alt det røde og for å fremheve det røde.

Former blir også gjentatt, det viser at komposisjonen er gjennomtenkt. Marias føtter ligger i samme retning som mannens (til venstre) arm og skulder. Marias høyre arm går i samme retning som den unge, sørgende pikens rygg. Stolbeinet går igjen med retningen på mannen som står helt til høyre. Dersom en studerer maleriet, ser en at Caravaggio jobber bevisst med form og retning.

Personlig

Jeg elsker dette bildet. Fikk se det selv i vinterferien da jeg var på Lourve i Paris. Caravaggio er for det første ekstremt dyktig, og det er veldig inspirerende. For det andre er jeg sværg glad i barokkunst i utgangspunktet. Jeg blir så fascinert av lysbruken og den fantastiske måten å male mennesker på. Vakre uttrykk. ”Jomfru Marias død” er så uttrykksfult og symbolsk, og jeg fikk enda mer sansen for det etter at jeg hørte historien bak hvordan han lagde det.

Kjekke linker

På høyre side ligger en spalte som heter "Kjekke linker". Under denne tittelen har jeg lagt ut noen nettsteder som jeg liker veldig godt. Du kan blant annet finne informasjon om moderne Street Art, urban arkitektur og klassiske berømte kunstnere, som Edward Munch. Har også lagt ut nettsteder til nettgallerier og museumer. De fleste linkene er knyttet til noe av det vi har gått gjennom i dette faget!

Kommer til å legge ut flere linker etterhvert!

Nidarosdomen - Et kulturminne

Nidarosdomen, eller Nidaros Domkirke i Trondheim er et vakkert kulturminne. Denne kirken er Norges mest sentrale kirke og er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger blir foretatt kongekroninger i Norge). I 1814 i den norske Grunnloven ble det fastslått at Kongeriket Norge regent skal krones i Trondheim. I 1906 ble Nidarosdomen sist benyttet som kroningskirke, under kroning av Haakon VII. I 1908 avskaffet Stortinget kroningsseremonien, og siden den gang hr kirken blitt brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vert oppbevart i kirken

I Middelalderen hadde kirken også det høystemte tilnavnet "Cor Norvegiae" (Norges hjerte) siden den var Olav den Helliges gravkirke. Et mer vanlig navn var Kristkirken i Nidaros; selv om den var sterkt knyttet til Olav den Hellige, var den ikke viet til ham, men til den Hellige Treenighet.

Her er noen flere bilder av kirken:

Bilde fra fremsiden og inngangspartiet, et vakkert rosevindu, kirken innvendig og en utskjæring i sten som en finner mye av i Nidaros.

Selv har jeg ikke vert i Nidarosdomen, meni sommer skal jeg endelig besøke den - det gleder jeg meg veldig til! Etter bare å se på bilder, dokumentarer, Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette Marits bryllup osv. har kirken allerede blitt en av mine favoritter!

En byvandring

Sist uke var vi på byvandring i gamle Stavanger og på Hermetikk-muséum. Vi lærte masse om historien til Stavanger, byens vakre arkitektur, hvordan folk levde og om hvorfor det har blitt slik som det har blitt. (Det øverste bildet er fra vakre "Gamle Stavanger" som vi lærte masse om på denne eksursjonen)

Bildet ovenfor er et bilde jeg fant på internett fra Hermetikkmuséet i Stavanger. Slike små fisker var det overalt der inne. Hermetikkmuséet i Stavanger er en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i "Gamle Stavanger". Produksjonsgangen vises ved fremstilling av brislinghermetikk og fiskeboller. Vi fikk en økt forståelse for hvordan produksjonen foregikk og hvordan folk arbeidet tidligere i industrihistorien.

Denne bygningen ligger midt i gågata i Stavanger og er bygget i Jugendstil. Den skiller seg ut fra de andre bygningene i gågata. Jugendstil er en tysk stilart som oppstod på slutten av 1800-tallet. "Art-Nouveau" er et tilsvarende internasjonal fransk/belgisk navn for det som betyr "den nye kunsten". Legg merke til de myke kantene - de er et typisk kjennetegn for denne stilen (for ikke å snakke om materialet - mur!)

Bildet nedenfor er også i denne stilen. Det er et murhus like nedenfor Hermetikkmuséet. Det står i kontrast til området det ligger i, for det ligger nemlig i enden av "Gamle Stavanger" sammen med alle de hvite trehusene.

Denne artige skulpturen står plassert i en liten park ved Gamle Stavanger, sammen med en rekke andre skulpturer. Parken er dedikert til Lars Lende - Gamle Stavangers ildsjel som reddet området for å bli revet.

Vinter i Paris!

I vinterferien var jeg en tur i Paris, sammen med to venninner av meg - Amalie og Elise! Vi hadde det helt fantastisk! Paris er en utrolig levende, estetisk og ikke minst vakker by. Vi fikk se masse fin arkitektur, kunst og kultur. I tillegg nøt livet og drømte oss bort i den franske atmosfæren. Her på bloggen i Visuell kultur og samfunn, har jeg lagt ut noen bilder fra turen som gjenspeiler litt, bare litt, av det Paris har å by på. (På det første bildet står jeg i Musee du Louvre, tidlige slottet til Ludvig 14. som er omgjort til et fantastisk galleri med hele 30 000 kunstverk. Her finner vi blant annet berømte "Mona Lisa" av daVinci)

Vi såg også dette berømte maleriet som vi har lært masse om - "Liberty Leading the People" av Eguene Delacroix fra 1830. Veldig kjekt å få se bildet i virkeligheten!

Her er den vakre kirken som ligger på toppen av Montmartre, nord i Paris. Den ble bygget til minne om soldatene i krigen.

Dette bildet liker jeg. Det er også fra Montmartre. Her sitter kunstnerne ute å maler i sola. Mange blir også tegnet og malt. Veldig koselig sted.

Vi var også en tur i Notre Dame, en gotisk katedral som ble bygget omtrent på midten av 1100-tallet. Bildet er av det høyre sideskipet inni kirken. Hele katedralen er utsmykket med relieffer, skulpturer, utskjæringer, rosevinduer, glassmalerier, buer, søyler osv. - Fantastisk!

Denne skulpturen er fra Triumfbuen. Men slike vakre skulpturer finner en over alt. Typisk fra borokken (umder Napoleons styre).

Og sist men ikke minst - Eiffeltårnet! Det var en opplevelse for livet å besøke denne 300 meter lange jernkonstruksjonen.