Edvard Munch

Analyse av ”Stemmen/The Voice”

Edvard Munch levde fra 1863 til 1944. Han var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen og den eneste norske kunstneren med ubestidt verdensberømmelse – alle kjenner til Edvard Munch!

Munchs karriere som maler strekker seg over mer enn 60 år, og dette blir karakterisert som en periode som ble kalt hamskiftet i den europeiske kunsten. Tidligere i sitt liv hadde Munch en realistisk periode, før han i 1890 ble påvirket av antinaturalistiske retninger (mer moderne) og syntetismen, som minner mye om symbolismen.

Bildene til Munch er en ladet, konsentrert uttrykkskraft. Motivene er preget av egne barndomsopplevelser og av hans heftige bohemliv. De var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og ved å benytte store uvarierte flater med intense farger ble det arbeodet for en stilisering av formen.

Når en har fått litt kunnskaper om Munch og hans maleteknikker og tanker, er det lett å se at ”Stemmen” er et typisk Munch-maleri. Det ble malt i 1893 og er et oljemaleri. Størrelsen er 88x110 cm og henger på Munch-muséet i Oslo. Det er hentet fra en serie/periode der Munch var inspirert av temaet: liv og død. I dette nydelige bildet blir ”Kjærlighetens oppvåkning” vist, der en jente står mellom trærne i sommernatten manet fram av den indre stemmen i steden for lydene rundt henne, som fra en båt og sjøen bak henne.

Analysen er delt i to - denotativ analyse og konnotativ analyse. Denotasjon handler om å skildre det som skjer i maleriet på en "saklig" måte. Det dreier seg om å gjengi og å beskrive det en ser. Konnotasjon handler om assosiasjonene som bildet vekker hos en person, og personers oppfattelse av det.

Denotativ analyse

Maleriet har et kaldt uttryk - kalde, mørke og dystre farger. Han har også en skarp, klar gulfarge som skaper kontrast i bildet. Denne blir gjentatt 3 steder - i sola, strandlinja og i båtene i sjøen. Den framhever også kvinnen, som har på seg en hvit kjole. Brunfargen i trærne blir gjentatt i håret til kvinnen, som er i fokus, i tillegg gjenspeiles denne brunfargen både i kjolen, hudfargen og rundt i bildet. Dette skaper en harmonisk gjentakelse gjennom hele verket - det blir behagelig å se på. Strandlinjen (horisontlinjen) er diagonal, noe som gjør bildet interessant. Det er også noen mørke flekker på bildet, noe som visstnok skal symbolisere fugler, og bildet blir preget av mystikk. Munch har en veldig bevisst fargebruk og mange gode formale virkemidler.

Når en ser på bildet første gang, ser en typisk et blålig bilde med en kvinne i fokus. Men dersom en studerer det dukker det opp mange detaljer. Fugler, båter, strand, sjø, sol, trær og en kvinne er det som er blitt malt. Bildet er velkomponert som sagt med farger, men også med linjer. Munch har brukt horisontale linjer, diagonale linjer og vertikale linjer. Dette er et viktig virkemiddel. Lyset i maleriet er et mysterium. Du kan se en klar gul sol i bakgrunnen, men likevel har bildet en mørk lysstemning. Kvinnen har på seg hvit kjole, noe som kan symbolisere renhet.

Bildet er bygd opp balansert og velkomponert, knyttet sammen av ulike kunstneriske virkemidler som står i harmoni til hverandre og danner et sterk uttrykk og et vakkert kunstverk!

Konnotativ analyse

Personlig vekker dette maleriet noe inni meg. Det er et vakkert og uttrykksfult maleri. Det uttrykker følelser og det er akkurat som om Munch klarer å male en stemning. Han klarer å uttrykke en kvinnes oppfattelse av naturen og hva hun føler inni seg. Bildet uttrykker en vakker kjærlighet - kjærlighetens oppvåkning. Etter hvert som jeg analyserte bildet, ble jeg mer og mer fascinert av det.

Jeg får inntrykk av at det er noe spesielt med denne kvinnen. Munch er jo kjent for å male ting fra virkeligheten, inspirert av hans eget liv og erfaringer. Kanskje denne kvinnen er en bekjent? En elskerinne? Hun ser lidenskapelig ut, ren og vakker i den hvite kjolen. Hun har også et litt drømmende blikk, som symboliserer at det skjer noe innvendig. Kvinnen står i en mørk skog, og det skaper et mørkt uttrykk i hele bildet. Jeg får en melankolsk følelse i meg. Bildet er på ingen måte overfladisk, men det har et tydelig budskap.

Selv om det ikke er et av Munchs mest anerkjente verk, er det et minst like interessant bilde som de andre, det har et høyt tekninsk nivå, eg gjennomtenkt og gjennomført og sier mer enn 1000 ord. Jeg liker det!